dag 10 av ekspedisjonen

Begynner aa bli mer og mer avslappa paa kulturkrasjfronten. Funker bra naa. Sier hei naar det passer og god kveld nar det passer. Trine og jeg sliter (paa tross av at ting funker bra) litt med en sak i familien. Det hele starter naar vi setter oss til lunsj og middag:
Vi er ofte de forste som sitter rundt bordet. Etter kanskje ti min. kommer eldste gutten i huset til bordet og faren litt saann naa og da. Vi spiser opp og er ferdige naar den siste setter deg. de begynner aa spise og barna tuller litt med maten og ting tar tid.
Ofte blir vi sittende en tjue minutt for sistemann er ferdig, noe som ofte innebaerer en del taushet og tomhet i og med at man er de eneste som ikke spiser. Det vi alltid sitter der med litt vann igjen i glasset og tenker er: Naar kan vi gaa fra bordet?
Vanskelig for deg aa svare kanskje, i og med at det er en annen kultur, og at nettopp det er problemet, men ville i alle fall fortelle om at kulturforskjeller kan vaere smaa og graa. Jeg faar vel bare satse, kaste meg ut i det og reise meg under et maaltid for aa forstaa hvor langt fra hverandre eller hvor like vi egentlig er...

Ellers alt bra.

Sigg