Dette er Cuzco, sett fra hostellet vaart.
Legg merke til inskripsjonene i fjellet i bakgrunnen og paraden paa torgen.
tysdag 27. mars 2007
Iguana i Guayaquil
En syk historie om en liten park i en by, hvor noen har satt ut en art og mater dem jevnlig med banan. Ligner en del paa gressholmen i Oslo egentlig, bare at her snakker vi om store dinosaurer som loper etter uskyldige turister.
Trine er forresten bedre av hoydesjuke, og spiser coca som aldri for.
Cuzco - på godt og litt vondt
Trine ligger høydesjuk etter en øl i går kveld. Alkohol er ikke anbefalt i høyden. Vi skal vaere avholdsmennesker til etter La Paz har vi blitt enige om.
Cuzco (Peru) er forøvrig en ganske bra by, men er full av turister, halv- eller heltjukke amerikanere, lamaer og folk som skal gå inca-trail. Blir litt på depper'n av alle som skal selge, tigge, kaste meg inn eller lure meg. I går kjøpte vi 5-dagers fjelltur, men krevde pengene tilbake etter at trynefaktoren var hakket under rævva og at guiden ikke kunne engelsk og fant en ny guide på et hostell like ved. Vi gir ikke opp, og har derfor kjøpt ny tur, som starter i morgen, denne gangen med et annet selskap selvfølgelig. Vi har ellers møtt en hyggelig norsk dame fra Telemark som skal vaere med på tur, og tre norske jenter fra Bærum som har lånt oss Footprint reiseguiden sin 2007. Etter mange våkeløse netter og mye savn, er den nå endelig skaffa og ligger og koser seg i sekken ved siden av meg. Innmari deilig å møte folk som hjelper andre. Takk til dere tre!
Forørig er coca-blader et must for de høydene vi befinner oss på. Ja, coca-blader er det kokain baseres på sammen med kjemiske midler, men vent litt før du hopper i taket og tenker at "nå harre klikka for'n Siggen, og nå er'n dophue og kommer aldri hjem igjen". Coca-blader minner mye om grønn te i te-form og ganske mye som gress når man tygger det. Det gir ingen narkotisk virkning og er ikke avhengighetsskapende. Det er et stoff i det som visstnok er bra for høyden, og bidrar til at man føler seg vel, frisk, ja, for ikke å si fortreffelig... - For mer info om coca-blader eller flere bedøvende ord, mail eller ta kontakt med meg eller noen som har vaert i høyden i Sør-Amerika.
Både Trine og jeg har fått oss facebook på nett, og skal ha for å følge med i trendene der hjemme...
Jeg gleder meg til å dra på hytta i sommer.
Sigg
Cuzco (Peru) er forøvrig en ganske bra by, men er full av turister, halv- eller heltjukke amerikanere, lamaer og folk som skal gå inca-trail. Blir litt på depper'n av alle som skal selge, tigge, kaste meg inn eller lure meg. I går kjøpte vi 5-dagers fjelltur, men krevde pengene tilbake etter at trynefaktoren var hakket under rævva og at guiden ikke kunne engelsk og fant en ny guide på et hostell like ved. Vi gir ikke opp, og har derfor kjøpt ny tur, som starter i morgen, denne gangen med et annet selskap selvfølgelig. Vi har ellers møtt en hyggelig norsk dame fra Telemark som skal vaere med på tur, og tre norske jenter fra Bærum som har lånt oss Footprint reiseguiden sin 2007. Etter mange våkeløse netter og mye savn, er den nå endelig skaffa og ligger og koser seg i sekken ved siden av meg. Innmari deilig å møte folk som hjelper andre. Takk til dere tre!
Forørig er coca-blader et must for de høydene vi befinner oss på. Ja, coca-blader er det kokain baseres på sammen med kjemiske midler, men vent litt før du hopper i taket og tenker at "nå harre klikka for'n Siggen, og nå er'n dophue og kommer aldri hjem igjen". Coca-blader minner mye om grønn te i te-form og ganske mye som gress når man tygger det. Det gir ingen narkotisk virkning og er ikke avhengighetsskapende. Det er et stoff i det som visstnok er bra for høyden, og bidrar til at man føler seg vel, frisk, ja, for ikke å si fortreffelig... - For mer info om coca-blader eller flere bedøvende ord, mail eller ta kontakt med meg eller noen som har vaert i høyden i Sør-Amerika.
Både Trine og jeg har fått oss facebook på nett, og skal ha for å følge med i trendene der hjemme...
Jeg gleder meg til å dra på hytta i sommer.
Sigg
laurdag 24. mars 2007
Peru
No er me i Cuzco, Peru, etter eit langt doegn med reising fraa Guaranda, Ecuador.
Guaranda er ein liten fjellby som ligg 3000 meter over havet og er kjent for aa ha god ost og sjokolade. Fjell, ost og sjokolade-glade som me er, satsa me paa nokre dagar med skikkeleg avslapping der foer vegen skulle gaa vidare til Peru. Resultatet vart litt blanda, veldig interessant, men veldig annleis. Reiseguiden vaar, Lonely Planet, hadde bomma totalt paa prisnivaaet paa dei hostella som verka greie i byen, saa me endte opp paa eit halvgreit rom paa eit hostell me gjekk forbi paa gata. Det var ein saer, saer stad. Resepsjonen var eit bittelite rom med glassvindauge ut til gangen og ei seng. Der satt mor i huset og amma ein nyfoedd unge. Var tydeleg at dei budde inne paa dette lille rommet. Morgonen etter vakna me klokka sju av at dei sto i kvar sin etasje og ropte til einannan. Fem minutt seinare satte dei paa reggaeton-musikk saa hoegt at det dundra i veggane. To dagar seinare vakna eg av at mor i huset i 6-tida stod og ropte "agua caliente, agua caliente! (varmt vatn, varmt vatn)" utanfor rommet vaart. Pussig.
Byen i seg sjoelv var veldig fin, med ein stor plaza og kyrkje i tradisjonell kolonistil. For fyrste gong paa opphaldet vart me skikkeleg stirra paa, som omtrent dei einaste turistane i byen. Den fyrste dagen gjekk eg til det einaste konditoriet for aa spoerre om det var mogleg aa kjoepe ein kaffi for aa ta med, noko eg ikkje noedvendigvis rekna med. Men dei nikka og smilte og sa at det gjekk bra. Fem minutt seinare kom dei ut med ei plastsuppebolle med kaffi og lokk i ein pose. Litt forfjamsa tok eg med meg kaffien paa ein benk paa plazaen for aa lese bok, men der fekk eg ikkje sitje stille. Ein mann i 60-aara, som sa han underviste paa skulen i byen, satte seg ned og byrja aa prate om laust og fast. Etter kvart vart dei fleire og fleire, og dei prata like mykje med ein annan som dei prata med meg, artig aa faa delta i dei politiske diskusjonane til dei gamle mennene i byen, noko eg ikkje trudde skulle hende.
I gaar stod me opp litt foer seks for aa ta buss til Guayaquil, der me hadde fly vidare til Lima om kvelden. Me fekk nokre timar i Guayaquil, og der vitja me ein park midt i sentrum full av iguanar, ei spro oppleving. Av ein eller annan grunn har nokon ein gong satt ut iguanar i denne parken, og saa har dei forplanta seg som berre det. Dei var over alt i parken, paa asfalten, paa graset og i trea. Mange turistar mata dei, og daa noelte ikkje iguanane med aa hoppe opp paa fanga deira. Eg er ikkje saa glad i reptilar, saa det var litt skummelt, men veldig fascinerande. Tok mange bilete.
No er me altsaa i Cuzco, etter ei natt paa flyplassen i Lima. Det gjekk veldig fint, var doegnopne butikkar og restaurantar paa flyplassen og me sov paa skift, men me var slitne daa me kom fram i dag. Cuzco ligg ganske hoegt, og er utgangspunktet for Inka Trail, som er ein firedagars fjelltur til Machu Picchu. Me satsar paa aa gaa fraa torsdag og aa vere her fram til daa. Me har funne eit fint hostell med veranda og flott utsyn over byen, saa dette trur me blir bra.
Guaranda er ein liten fjellby som ligg 3000 meter over havet og er kjent for aa ha god ost og sjokolade. Fjell, ost og sjokolade-glade som me er, satsa me paa nokre dagar med skikkeleg avslapping der foer vegen skulle gaa vidare til Peru. Resultatet vart litt blanda, veldig interessant, men veldig annleis. Reiseguiden vaar, Lonely Planet, hadde bomma totalt paa prisnivaaet paa dei hostella som verka greie i byen, saa me endte opp paa eit halvgreit rom paa eit hostell me gjekk forbi paa gata. Det var ein saer, saer stad. Resepsjonen var eit bittelite rom med glassvindauge ut til gangen og ei seng. Der satt mor i huset og amma ein nyfoedd unge. Var tydeleg at dei budde inne paa dette lille rommet. Morgonen etter vakna me klokka sju av at dei sto i kvar sin etasje og ropte til einannan. Fem minutt seinare satte dei paa reggaeton-musikk saa hoegt at det dundra i veggane. To dagar seinare vakna eg av at mor i huset i 6-tida stod og ropte "agua caliente, agua caliente! (varmt vatn, varmt vatn)" utanfor rommet vaart. Pussig.
Byen i seg sjoelv var veldig fin, med ein stor plaza og kyrkje i tradisjonell kolonistil. For fyrste gong paa opphaldet vart me skikkeleg stirra paa, som omtrent dei einaste turistane i byen. Den fyrste dagen gjekk eg til det einaste konditoriet for aa spoerre om det var mogleg aa kjoepe ein kaffi for aa ta med, noko eg ikkje noedvendigvis rekna med. Men dei nikka og smilte og sa at det gjekk bra. Fem minutt seinare kom dei ut med ei plastsuppebolle med kaffi og lokk i ein pose. Litt forfjamsa tok eg med meg kaffien paa ein benk paa plazaen for aa lese bok, men der fekk eg ikkje sitje stille. Ein mann i 60-aara, som sa han underviste paa skulen i byen, satte seg ned og byrja aa prate om laust og fast. Etter kvart vart dei fleire og fleire, og dei prata like mykje med ein annan som dei prata med meg, artig aa faa delta i dei politiske diskusjonane til dei gamle mennene i byen, noko eg ikkje trudde skulle hende.
I gaar stod me opp litt foer seks for aa ta buss til Guayaquil, der me hadde fly vidare til Lima om kvelden. Me fekk nokre timar i Guayaquil, og der vitja me ein park midt i sentrum full av iguanar, ei spro oppleving. Av ein eller annan grunn har nokon ein gong satt ut iguanar i denne parken, og saa har dei forplanta seg som berre det. Dei var over alt i parken, paa asfalten, paa graset og i trea. Mange turistar mata dei, og daa noelte ikkje iguanane med aa hoppe opp paa fanga deira. Eg er ikkje saa glad i reptilar, saa det var litt skummelt, men veldig fascinerande. Tok mange bilete.
No er me altsaa i Cuzco, etter ei natt paa flyplassen i Lima. Det gjekk veldig fint, var doegnopne butikkar og restaurantar paa flyplassen og me sov paa skift, men me var slitne daa me kom fram i dag. Cuzco ligg ganske hoegt, og er utgangspunktet for Inka Trail, som er ein firedagars fjelltur til Machu Picchu. Me satsar paa aa gaa fraa torsdag og aa vere her fram til daa. Me har funne eit fint hostell med veranda og flott utsyn over byen, saa dette trur me blir bra.
tysdag 20. mars 2007
Full pupp
Dette er et bilde av en nordmann fra Sandefjord som blei med ut paa cuadron-tur fordi Trine ikke turte. Han heter Lars. Her er Lars og jeg paa toppen av et fjell foran den lokale, veldig aktive vulkanen. Jeg forovrig ifort sexy nordheim regnjakke og bowling-hjelm. Lars ifort albue.
Den dagen rei Trine paa hest, og hadde en fin dag.
Vi er naa i en fjellandsby, hvor det er litt vanskelig aa puste pga tynn luft, og minnes baños med glede og begjaer. Var der en uke, og gjorde utrolig mye bra. Rafta i heftig elv, sykla, gikk turer i fjellet, kjorte firehjulinger, rei hest, bada i vulkanvarmt vann, drakk vin, spilte backgammon, tok taubane, fant venner og brukte bowling-hjelmer.
Trine beli forresten med paa firehjulingtur den siste dagen (i gaar), og var verdens fineste eksos-rype (jeg har faatt lov av henne aa skive eksos-rype, saa ikke skriv inn sinte kommentarer...).
torsdag 15. mars 2007
No er me i Baños, Ecuador, og det trur eg er ein av dei finaste stadane me har vore til no. Baños er ein smaaby som ligg rett under ein aktiv vulkan, noko som gjer at den har fleire varme kjelder det er supert aa bade i. Naturen her er veldig valdsam, masse hoege fjell og store fossar. Faktisk er vulkanen meir aktiv enn han har vore paa lenge, gjer at mange kjem hit for aa sjaa utbrotet. Byen er veldig prega av mykje turisme, anten folk som kjem for aa bade i kjeldene (mange pensjonistar) eller folk som nyttar byen som utgangspunkt for friluftsaktivitet. Paa kvart hjoerne er det turoperatoerar, ein kan velje og vrake i gjeremaal.
I gaar stod Sig og eg opp kvart paa sju (!!) for aa bade i dei varme kjeldene foer me for paa sykkeltur. Det er ei veldig vanleg rute aa sykle herifraa til ein by som heiter Puyo og ligg 60 km unna, 1200 hoegdemeter laagare. Bilvegen gaar gjennom ein fantastisk dal, og paa vegen kan ein kjoere fleire taubanar, sjaa enorme fossar i jungelen og hoppe i strikk. Me hoppa ikkje i strikk, men me tok taubane, stoppa mykje og sykla litt over halvvegs til Puyo - ein sjukt fin tur.
I dag har eg ridd (!) til eit utkikkspunkt over byen, tok fire timar, brukte nokre nye musklar daa, medan Sigurd no er paa ettermiddagstur med firhjuling med to andre norske gutar fraa hostellet. Rituren var ei blanda oppleving - fantastisk natur, men eg foelte meg ikkje veldig trygg daa guiden ville at me skulle galoppere opp bakkane. I morgon har me planar om aa dra paa rafting - spanande (skal vere forsiktige, mamma og pappa :).
Til no har Baños vore fantastisk bra, alltid noko aa gjere. I tillegg bur me paa eit bra, billig og sosialt hostell, saa det kan nok hende at me blir her ei stund.
I gaar stod Sig og eg opp kvart paa sju (!!) for aa bade i dei varme kjeldene foer me for paa sykkeltur. Det er ei veldig vanleg rute aa sykle herifraa til ein by som heiter Puyo og ligg 60 km unna, 1200 hoegdemeter laagare. Bilvegen gaar gjennom ein fantastisk dal, og paa vegen kan ein kjoere fleire taubanar, sjaa enorme fossar i jungelen og hoppe i strikk. Me hoppa ikkje i strikk, men me tok taubane, stoppa mykje og sykla litt over halvvegs til Puyo - ein sjukt fin tur.
I dag har eg ridd (!) til eit utkikkspunkt over byen, tok fire timar, brukte nokre nye musklar daa, medan Sigurd no er paa ettermiddagstur med firhjuling med to andre norske gutar fraa hostellet. Rituren var ei blanda oppleving - fantastisk natur, men eg foelte meg ikkje veldig trygg daa guiden ville at me skulle galoppere opp bakkane. I morgon har me planar om aa dra paa rafting - spanande (skal vere forsiktige, mamma og pappa :).
Til no har Baños vore fantastisk bra, alltid noko aa gjere. I tillegg bur me paa eit bra, billig og sosialt hostell, saa det kan nok hende at me blir her ei stund.
måndag 12. mars 2007
Trine og stort tre
Dette er Trine og et stort tre. Fortsatt i Tikal.
I Tikal er det forresten hauger og enorme tuer overalt. tilfeldig? Neppe! Det er hus og pyramider og ting og tang overalt. En veldig veldig stor by.
Har vaert et par slitsomme dager her i Quito naa.
Etter at vi mista kameraet vaart og den gode footprint reiseguiden, har det gaatt med mye tid paa leting og tok i dag til takke med et billigere kamera og en daarligere reiseguide. Haaper allikevel det ordner seg og at vi kommer oss fram.
Dette bildet som ikke har noe med Quito aa gjore, er fra den flotte Inka-byen, Tikal. Vi var der for en 14 dager sia. Tikal ligger helt nord i Guatemala, midt i, kanskje 5 mil fra sivilisasjon. Stilig...
Etter at vi mista kameraet vaart og den gode footprint reiseguiden, har det gaatt med mye tid paa leting og tok i dag til takke med et billigere kamera og en daarligere reiseguide. Haaper allikevel det ordner seg og at vi kommer oss fram.
Dette bildet som ikke har noe med Quito aa gjore, er fra den flotte Inka-byen, Tikal. Vi var der for en 14 dager sia. Tikal ligger helt nord i Guatemala, midt i, kanskje 5 mil fra sivilisasjon. Stilig...
fredag 9. mars 2007
Quito og full franskmann
Naa er vi i Ecuador. Har mista guiden vaar og en veske, men ellers er alt bra. Har mott Carlos, kjaeresten til Eirunn, og har kjorer oss rundt og er fryd og gammen. Veldig bra fyr. Har faatt god kontakt. Etterpaa skal vi ekuator, midten paa jorda. det er 15 min. herfra.
I gaar var vi paa en fransk restaurant med en fransk kelner som het Alain. Han kyssa Trine paa kinnet og blei fullere og fullere jo seinere det blei. Det fine var at han blei mer og mer spandabel med den stigende formen, og var raus med den chilenske vinen. Trine blei full og blid, og jeg blei blid og vin-rod paa underleppa, noe jeg fortsatt er.
Jeg har i dag klipt haaret for andre gang etter en daarlig frisor-episode i Costa Rica, og er naa litt lenger enn militaer-kort og trives godt med caps.
Siggen
I gaar var vi paa en fransk restaurant med en fransk kelner som het Alain. Han kyssa Trine paa kinnet og blei fullere og fullere jo seinere det blei. Det fine var at han blei mer og mer spandabel med den stigende formen, og var raus med den chilenske vinen. Trine blei full og blid, og jeg blei blid og vin-rod paa underleppa, noe jeg fortsatt er.
Jeg har i dag klipt haaret for andre gang etter en daarlig frisor-episode i Costa Rica, og er naa litt lenger enn militaer-kort og trives godt med caps.
Siggen
onsdag 7. mars 2007
Paa gjennomreise
Er paa et lite fint hostell i San Josè, for aa rekke det tidlige flyet i morra. Jeg har klipt haaret og ser ut som en litt teit actionhelt fra 80-tallet...
I gaar provde vi noe som kalles "boogie-boards", hvilket kan sammenlignes med smaa surfebrett, bortsett fra at man ligger paa dem. Man rir fortsatt paa bolgene og faar hoy fart. Innmari goy for oss aa leke oss i fjaera. Kjopte et undervannskamera paa super'n, og haaper bildene av boardbabe-Trine i solnedgang blei bra
Snart skal vi mote Carlos i Ecuador. Vi gleder oss.
Sigg
I gaar provde vi noe som kalles "boogie-boards", hvilket kan sammenlignes med smaa surfebrett, bortsett fra at man ligger paa dem. Man rir fortsatt paa bolgene og faar hoy fart. Innmari goy for oss aa leke oss i fjaera. Kjopte et undervannskamera paa super'n, og haaper bildene av boardbabe-Trine i solnedgang blei bra
Snart skal vi mote Carlos i Ecuador. Vi gleder oss.
Sigg
HeiNo er me i Jaco, Costa Rica, eit skikkeleg surfeparadis. Me bur paa eit hostell som har skap til surfebrett, men ikkje safe. Seier litt om prioriteringane. Dei siste dagane har gaatt ultrafort, det er saa utroleg fint aa vere paa reise og oppleve nye stader heile tida. Livingstonopphaldet vart avslutta med sykkeltur til nokre vatnfall inne i jungelen, var skjoent aa sjaa fuglelivet og bade i kjoeleg vatn. Det har blitt eit luksusproblem at havet har vore for varmt til at me blir kjoeligare av aa bade.Elles bur me paa eit snodig, men fint hostell, det er drive av ein harley davidson biker-type, med saann typisk bikerflette, fraa Texas, USA. Han lever paa trygd, hoerer veldig mykje paa hard rock og bur der med far og sonen sin, som for oevrig bruker mykje fritid paa aa spele voldelege tv-spel. Stua deira er same rom som resepsjonen og kjoekenet. Foeles litt som aa bu i ein familie igjen, men dei er veldig avslappa og gjestfrie, saa me har det bra.Dei siste dagane har me faktisk hatt det ekstra bra, av di me har hatt eit kjoeken tilgjengeleg og ein supermarknad over gata. Etter ein maanad paa reise, har me ikkje sett anna enn tradisjonelle marknader eller smaa kioskar med stivhoege prisar, difor har me spist mykje middag ute. Men no kan me altsaa lage den maten me vil, billig. Interessant aa finne ut at eg her foeretrekk aa finne ein matbutikk som er kliss lik den heime, framfor aa gaa paa marknaden og prute (og ofte bli lurt). Costa Rica er altsaa veldig vestlig, og veldig tett knytta til USA. Akkurat no kryr det av amerikanske studentar som er paa springbreak her.For oevrig maa eg skryte litt av storebror, som har vore paa Dagsrevyen, stilig! Saag klippet utan lyd, men det verka veldig bra det eg leste i avisa om saka. Klippet ligg her: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/89059 og ein artikkel ligg her: http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=156188 . "Stolt soester". No maa eg stikke, Sigurd ventar. Vonar de alle har det bra.
måndag 5. mars 2007
fine dager
Naa er jeg skikkelig paa tur. Har begynt aa faa reisefolelsen, litt erfaring i ryggsekken og den gode folelsen av aa klare aa komme seg rundt og takle de utfordringene som kommer paa en bra maate. En veldig fin folelse.
I Costa Rica er alt fryd og gammen. Bor hos non amerikanere som driver et hostel. De har kjokken til laans, og vi kjoper mat paa supern og lager veldig mye bra der. En fin maate aa spise paa. Kanskje bedre enn restaurant. :) Vi har tilogmed aircondition paa rommet her. med 34 grader er det veldig veldig fint aa ha.
Ellers alt bra.
God varm klem fra Siggen
I Costa Rica er alt fryd og gammen. Bor hos non amerikanere som driver et hostel. De har kjokken til laans, og vi kjoper mat paa supern og lager veldig mye bra der. En fin maate aa spise paa. Kanskje bedre enn restaurant. :) Vi har tilogmed aircondition paa rommet her. med 34 grader er det veldig veldig fint aa ha.
Ellers alt bra.
God varm klem fra Siggen
Abonner på:
Innlegg (Atom)
